det er merkelig hvor sent dagene kan snegle seg avgårde, men samtidig bli vannvittig lange. jeg har blitt utfordra av elling, en utfordring jeg har planer om å ta - bare ikke akkurat nå… hehe 
jeg merker det er litt skummelt at jeg ikke merker om jeg tar smertestillende eller ikke. vondt gjør det uansett. også kjenner jeg at jeg bekymrer meg en del ang impuls. ikke forbredelser, møtene eller det tekniske, men det å hoppe rundt på krykker i en uke er en ting jeg ikke har lyst til i det hele tatt. what so ever, liksom. jeg kjenner jeg gleder meg til impuls, men gruer meg til utfordringene som har kommet som en følge av benbruddet.
appros benbruddet. det er flere som har spurt hva som skjedde, så her kommer den fine lille versjonen av hvordan jeg ente på krykker:
jeg spilte basket! 
noe som var overraskende gøy, selv etter at det begynte å smådryppe litt og banen ble våt, og litt glatt. jeg falt, mathias falt, og jeg falt igjen. når jeg falt igjen tråkket jeg over, samtidig som jeg vrengte kroppen på en eller annen måte. uansett, jeg hørte det knakk, og rimelig kjapt forsto jeg at dette var ikke helt som det skulle være. heldigvis var ellisiv der, og hun hadde bil, så hun og martin joina meg til sykehuset. kom jeg etterhvert inn på legevakta, og fikk rullestol. (det var vel egentlig på dette punktet det gjorde aller mest vondt, noe bitemerket i armen min senere kunne bekrefte.) rullet inn hos legen som sendte meg på røkten, mens hun pratet noe om at det mest sannsynligvis kom til å bli en operasjon på meg ja. (dette ignorerte jeg glatt - prøvde hvertfall - og prøvde å overbevise foten min om at den bare var forstuet.) kom meg til røkten (og det er her jeg spør: hvorfor i alle dager er ikke legevakta connectet på noen som helst måte med resten av sykehuset? fordi - det som er nå er bare teit! spesielt siden det går litt opp og ned, og jeg kjørte rullestol og det var vondt…)
anyway. fikk konstatert brudd - kom meg på akutt poliklinikken og møtte legen som bestemte at jeg ikke trengte operasjon, men bare gips (og amen til det!) men det er her det egentlig var litt fascinerende. for av det jeg har klart å forstå har jeg ikke brukket benet tvert av, snarere bare revet av en del av det. dvs. i stedet for å ryke leddbåndet, rev jeg av benet hvor leddbåndet er festet. og det er på en måte litt fascinerende, og litt skummelt… men, men…
anyway, fikk gips, kom meg hjem, holdt på å tryne inn døra, var noen øyeblikk redd for at jeg knakk opp gipsen jeg hadde fått 45 min før… alt dette skjedde på en ca fem timer - så i bunn og grunn var jeg ganske heldig.
dagen i dag derimot… grrrr… hengt en del med t, var hos legen (først en halvtime hos gal lege, så en halvtimes tid hos riktig) kom hjem med masse smertestillende og sykemelding. så, nå er jeg offisielt ute en liten stund fremover. blir friskemeldt tre dager før skolestart, men håper jeg kommer unna både gips og annet tull lenge før det. (mener, det var ikke et altfor alvorlig brudd, bare veldig fascinerende.)
oh, btw. hvis du gidder, be gjerne en bønn om at det skal gro greit, at jeg får full gips neste uke og at jeg slipper operasjon. det hadde vært deilig det
men før jeg tar kvelden, som overskriften sier har det vært en lang dag, og på lange dager finner man ofte mye rar. noen fant denne siden, (som jeg har fullstendig planer om å ta æren for ja,) vel, alle 57 av den, og hvis du kjeder deg er det en del morsomt der. tro meg, jeg har vært i gjennom alle de sidene.
men nå skal jeg sove. tror det er en god ide ja.
